Jeg skal si totusenogti

Godt nyttår! Jeg er glad det er over for i år. Ute drukner jeg nesten hver gang jeg går ut. Men det var jeg som ønsket meg snø til jul, så dere kan skylde på meg. Håper mitt neste ønske blir oppfylt med like stor kraft (at snøen forsvinner og våren kommer til Oslo innen søndag). Ikke at det faktisk virker sannsynlig, siden det var 9 minusgrader i Oslo i dag.

Dagen i går begynte i tre-tiden, da vi pakket bilen full av dyner og puter, spill, julemiddag, kaker, varme uteklær og fyrverkeri, og dro til Christine. Snart kom folk fra overalt i fylket, 14 jenter til sammen. Robin og Rebekka stakk også innom en tur i løpet av kvelden, noe som var kjempekoselig. Vi spiste mye god mat, lekte i snøen, sang singstar og spilte spill. Da klokka nærmet seg tre på natten stakk Elise, Elise, Nora og jeg for å møte Eyvind, som feiret nyttårsaften hos Håkon, og vi endte opp i leiligheten til Nora. Klokka ble fem før vi kom oss hjem til Christine igjen, og da hadde alle lagt seg.. Jeg sov i senga til Hans Markus, vinduet var åpent og jeg klarte å bli forkjøla i løpet av de fire timene jeg sov i natt/dag. Flott, ikke sant? Så nå sitter jeg i sofakroken, og har ikke forlatt den siden jeg kom hit rundt klokka ett. Hodet mitt verker, kroppen er slapp, halsen er sår, og jeg høres ut som en 13-åring i stemmeskiftet..

På søndag reiser jeg tilbake til Oslo igjen, og samtidig som jeg er sykt klar for å være tilbake til storbyen, er jeg ikke klar for å forlate hjemme...

De siste dagene i bilder og litt tekst..

Brøytebilen ligger i grøfta, og det har den gjort i tre timer nå.
Og ja, der ser dere forresten hvordan været er her. Har ikke vært så mye snø på kjempelenge..

Jeg har fått ny telefon! Litt skeptisk til touchscreen, men det er vel en tilvenningssak.

Nora feiret sin 20 årsdag.

Mine skjønne søstre:)

Dette bildet burde jo egentlig være først, men ja.. Juletreet på julaften.

Familieselskap og snø

I dag våknet jeg til noe merkelig. Jeg hadde vondt i hodet, noe som ikke var like merkelig, men da jeg dro opp rullgardina så jeg bare hvitt. SNØ. Snøen som kom her for etpar uker siden var så godt som forsvunnet til julaften, og da jeg var ute og kjørte var veiene helt bare. Vel, det er de ikke nå lenger, så i kveld får jeg vel prøvd ut kjøring på vinterføre også.
I slekten vår er 2. juledag en fast selskapsdag. Den ene tanten min har hatt det som tradisjon så lenge jeg kan huske å invitere hele slekten til selskap. Det er kjempekoselig, og nå er det rundt en halvtime til vi drar. Litt spent på hvordan selskapet blir, siden Elise og jeg er de eneste mellom 16 og 30. Noen ganger er det dødens kjedelig, andre ganger er det kjempekoselig fordi folk ser ut til å endelig godta at vi er blitt voksne.

De siste dagene har også gått til bare familie. Jeg fikk jo to spill til jul, "Uno Extreme" og "Med andre ord". Det sistnevnte har vi ikke prøvd enda siden man må være minst fire for å spille. Pappa hater å spille spill, og mormor holder seg helst til de gamle slagerne som Rummikub og Yatzy. Dermed har Elise, mamma og jeg spilt Uno Extreme utallige ganger til nå. Det er ikke helt som vanlig uno, det er nemlig en utskytingsrampe som følger med. Noen ganger får man ingen kort når man sier pass og må trykke, andre ganger kan du ende opp med alt fra et til seks kort ekstra. Utrolig gøy! Vi har også spilt endel Rummikub, slik at mormor kunne være med.
Ellers har det blitt veldig mye tv. Ikke nødvendigvis tv-programmer, for i går var mamma og jeg i hytta og lette frem gamle tv-spill. Nintendo 64, Game Cube og Playstation 2. Det er kanskje litt flaut å si, men jeg har store planer om å runde Super Mario 64 før jeg reiser til Oslo igjen.

Ellers begynner resten av ferien å ta form. I morgen kommer Elise på besøk, noe vi gleder oss utrolig mye til. Karen stikker også en tur innom i løpet av dagen:) Nyttårsaften samles nesten alle jentene, rundt 15 stk, hos Christine for feiring. Jeg trodde det skulle bli grusomt å flytte nesten alene til Oslo imens nesten ALLE de andre enten ble boende hjemme eller flyttet til andre steder i landet. Og det er det jo på sett og vis også. Men da er det ekstra godt å møte dem når jeg kommer hjem igjen! Husker sist jeg møtte dem, og jeg måtte dra hjem halv elleve på kvelden fordi jeg måtte pakke, imens de holdt det gående utover natta. Ferien min var ferdig da resten av dem begynte sin ferie. Men slik blir det ikke på nyttårsaften, og gjett om jeg skal nyte det:)

Fikk forresten nytt digitalkamera til jul, så gjett om det blir flere bilder på bloggen siden jeg slipper å dra med speilrefleksen rundt for å få gode bilder!

Vi er heldige..

..som har det så godt i jula. Juleidyllen min ble brutt da mamma ba meg kjøre en tur på butikken og til kirkegården i stedet for å sitte og se tre nøtter til askepott og tegnefilmer på nrk. Idyllen ble EKSTRA mye brutt da strømmen plutselig forsvant rundt klokka halv tre. Den kom heldigvis tilbake en time senere, og Elise, mamma, mormor og jeg spilte Rummikub i mørket, noe som var ekstremt koselig. Nå forsvant nettopp strømmen IGJEN, heldigvis var det bare en 1 minutters blackout. Onkelen min ringte til Tussa, og strømmen trøbler faktisk i hele kommunen. Tenk det! Ca 7 228 mennesker har problemer med å se på tv, lese, se NOE I DET HELE TATT, lage middag osv. Kryss fingrene for at det ordner seg, selv om jeg tror julegaveåpningen i et hav av stearinlys er veldig koselig.

Men, for å være litt seriøs. Jeg vet det finnes tusenvis av mennesker, både barn og voksne, som gruer seg til jul. De har kanskje ikke noe å se frem til, eller de er vandt til å oppleve ubehageligheter i julen. Jeg vil sende en ekstra tanke til dem, og en bønn om at de må få en velsignet god jul.

God jul!

God jul, alle sammen:) Håper alle har like god julestemning som jeg har. Det ligger til og med litt rester av snø igjen på bakken, det er mer enn vi hadde jula i fjor. I dag sto jeg opp tidlig, noe som betyr halv ti. Det er tidlig nok for min del, spesielt siden vi kom tilbake fra den nydelige julekonserten over midnatt en gang i går.

Da jeg våknet var resten av familien dratt på jobb, og jeg har hatt huset for meg selv hele dagen. Man skulle trodd at jeg hadde planer om å kose meg i sofakroken hele dagen, men jeg synes jeg har fått gjort ganske mye i dag, jeg. Jeg har støvsuget og vasket kjøkkenet, gangen, vaskerommet, vindfanget og soveromsgangen, pluss begge badene. I tillegg har jeg vasket en million klesplagg og hengt dem opp etterpå, og stua er så ryddig som den ikke har vært på lenge. Jeg har vurdert å legge pakkene under treet også, men jeg har ikke turt siden Elise kanskje vil være med på det selv. Nå har jeg satt meg ned foran tven, med god samvittighet:)

Det er så vanskelig å forstå at det er julaften i morgen! Pappa henter mormor nå, og jeg gleder meg til å få henne på besøk. Vi har endel faste tradisjoner, og selv om det har vært sånn så lenge jeg kan huske, gleder jeg meg veldig. Tradisjonene begynner allerede i kveld, med Grevinnen og Hovmesteren på NRK.Ellers blir det felles julefrokost i morgen, før vi fortsetter med Tre nøtter til Askepott og Reisen til julestjernen. Klokka fem er det middag (alt det vanlige; ribbe, poteter, mår osv), imens vi hører kirkeklokker rundtom i landet ringe jula inn på radioen. Det har blitt en slags konkurranse hjemme, å gjette hvilken kirke man hører. Merkelig nok er det mamma eller pappa som gjetter flest hver gang!

Rundt klokka ni begynner julegaveåpningen, avbrutt av kakepause.
I fjor klarte jeg aldri helt å finne julestemningen, men i år føler jeg meg som et lite barn. Jeg elsker julen:) Har du funnet julestemningen?

"Nei nei gudt..."

Det er så godt å være hjemme. I går jobbet jeg i barnehagen fra halv ti til fire, og før det var jeg hos legen for å ta den fryktede svineinfluensavaksinen. Jeg var på forhånd innstilt på å være dårlig i dag, og ble nesten irritert da jeg våknet og hadde det helt fint, bortsett fra den vanlige verkingen i hodet og en litt støl arm. Mamma gav meg nemlig en masse ting å gjøre i dag, og jeg håpte på å kunne snike meg unna. Men nei. Derfor har jeg blant annet pyntet juletre i dag. Jeg vet det ser litt merkelig, i og med at glitteret bare henger på øverste del av treet, men jeg altså var ikke ferdig.

Når jeg, den sjefete datteren, flyttet ut av huset, så mamma sin sjanse til å pynte huset med sånt jeg ikke ville tillatt. Vi er ikke sikre på om det var Elise eller jeg som tegnet det, men det skal i hvert fall forestille en rund pappa med trestokker til bein. Ved siden av står det "Nei nei gudt, deette må bli slut". Det var før rettskrivingens tid, og jeg regner med at pappa nettopp hadde gjort noe som vi ikke likte. Heldigvis henger bildet på den ene veggen på gangen, slik at om vi lar loftdøra stå helt åpen, så vises det ikke.

Nå kommer snart folka hjem fra jobb, da skal vi lage taco, julebrød og pynte litt mer i huset før vi skal på julenattinè. Jeg gleder meg!

There is no place like home

Borte bra men hjemme best. Ukjent
Øst, vest, hjemme best. Ukjent
Hjem er det stedet der de er nødt til å ta imot deg når du kommer. Robert Frost

Det er utrolig deilig å være hjemme. Da flyet mitt landa på Vigra sto Elise og Christine og tok imot meg, og vi kjørte innom Karen og plukket opp henne før vi dro til Vestborg. Der fikk vi en liste med ting som holdt oss opptatt fra klokka halv fem til vi dro i halv tolv-tiden. Da vi endelig kom hjem rundt klokka to hadde pappa lagt seg, men mamma var våken. Jeg ble møtt med en julegave på forskudd, kalendergaver, nyoppusset kjøkken og nyinnredet loftstue. I tillegg hadde mamma vasket gulv og bord på rommet mitt, hengt opp julestjerna, gitt meg nye tepper og nye gardiner og skiftet på sengen min.
I dag har Elise og jeg handlet julegaver til to små jenter i slekten, og vært på butikken for mamma. Dagen har gått skikkelig raskt, det er sannsynligvis fordi jeg sov til halv tre.
I morgen er det søndagsåpent på Moa, så da tar Elise, mamma og jeg oss en tur dit. Koselig jentetur!

Ingenting er som hjemme.

Forresten....

Har dere sett reklamen til Oslo City? Den er over alt, blant annet på t-banestasjoner og trikkestopp. Det er figurene i juleevangeliet som er brettet av pengesedler, også står det "Amen" over. Jeg synes det er en tåpelig reklame, samtidig som den gir et ganske så korrekt bilde på hvordan julen har blitt; penger og gaver.

Da jeg sto ved julegryta i dag, kom en mann bort for å gi oss hver vår lapp. Fyren hadde langt hår i hestehale, piercinger og svarte klær, og jeg tenkte.. "hjelp". Han sa "dere som står her har vel kanskje lyst på en sånn lapp! Viktig informasjon, vet dere. God jul da!" Så smilte han bredt. Jeg kastet et raskt blikk på lappen jeg fikk, og kjente raskt igjen de små seddelfigurene. Da var det rett før jeg spyttet på lappen og klinte den i ansiktet hans, før ordet over figurene fanget blikket mitt. Det sto ikke "Amen", som på reklamen, men "Satan". Min første tanke DA var selvfølgelig "Fyren er satanist". Det neste jeg oppdaget var at Oslo City-logoen inneholdt noen bokstaver for mye. "Oslo City" var blitt til "Oslo Egocentricity". Dypt. Så snudde jeg lappen og begynte å lese. Der står det...


"La heller julen bli en tid for å forandre verden!

Historien om Jesu fødsel er historien om starten på en kjærlighetsrevolusjon. Men det som skulle være en tid for å feire en frigjørers fødsel har på merkelig vis endt opp som en tid full av stress og handlelister. Er det virkelig slik vi vil at julen skal være? Hva om julen ble brukt til å forandre verden, slik som for 2000 år tilbake?

Hvil i Gud. Julen er en tid for kjærlighet og fred, den kongen som ble født i en stall skal feires. La oss for en stund legge bort det som tynger og isteden løfte hverandre opp.

Bruk mindre. Gi alternativt, så kanskje du til og med slipper å slite med høyt blodtrykk og vond rygg ved juletreet i år.

Tid til hverandre er den beste julegaven. Skriv brev til venner. Ta med barna i akebakken. Snakk med tiggeren du vanligvis tråkker over.

Elsk alle. Jesus valgte å gi avkall på rikdom, så han kunne elske de fattige, de glemte, de utstøtte og syke. Ved å bruke mindre på julegaver har du muligheten til å gjøre som Jesus: gi til de som trenger det mest. Bruk noen av julegavepengene p nooen som virkelig trenger det.

Amen.
"

Utrolig fint, ikke sant? Det varmer i hjertet.

Frelsesarmeen

Jeg vet ikke helt hva dere tenker om disse menneskene som står på gata med ei gryte nå i desember, men jeg for min del har sjeldent ofret dem en tanke, og bare gått forbi disse gjerne eldre menneskene som står der i uniformer. Nå har jeg forandret synet på dem noe så kraftig, og har noen tanker jeg må redigere litt;

1. Det er irriterende at de står der og tigger penger fra folk. FEIL!
For det første tigger de ikke penger, de tar imot fra alle de tusen menneskene som gjerne vil gi litt for å gjøre julen bedre for de som ikke har ressurser til å klare det selv. Kunne du tenke deg en jul uten god mat, gaver og et varmt sted å være? Jeg kan i hvert fall ikke det. Men det er faktisk utrolig mange mennesker i Norge som ikke er i stand til å gjøre julen fin for seg selv og familien sin, og jeg synes så inderlig synd på dem. Jeg skammer jeg over å ha vært så egoistisk.

2. De som står der er bare gamle mennesker som ikke har bedre å gjøre. Skammelig...
Skammer meg like mye over denne tanken. Okei, så er kanskje de fleste frivillige for Frelsesarmeen over min alder, for å si det sånn, men det er så utrolig flott at de bruker tiden sin på sånt. At pensjonister flytter til Costa del Sol så snart kulda kommer? Glem det! Kle på deg, meld deg som frivillig for Frelsesarmeen og stå med julegryta på Egertorget en time innimellom.

3. Mennesker i Oslo er som zombier som ikke føler behov for å se hverandre og bli sett.
Også feil.. Trodde aldri jeg kom til å si dette, men mennesker i Oslo har også følelser. De kan også smile. De viser medmenneskelighet.

I dag er det onsdag og nest siste dag før juleferien, og vi brukte tiden fra lunsj til nå på å hjelpe Frelsesarmeen. Jeg sto, sammen med Ingerid, med julegryta på Egertorget fra klokka et til to. Tiden gikk kjempefort, og selv om jeg etter hvert mistet følelsen i tærne, ble så kald i hele kroppen at jeg fikk vondt i alle ledd, og ble så blå at Ingerid ble redd da hun så hånden min, så smilte jeg hele veien. Jeg må innrømme at jeg i forkant ikke hadde sett så mye frem til dette, og at jeg gledet meg til å bare bli ferdig med det. Men det gav meg en så utrolig god følelse da vi sto der. Mange mennesker kom bort og ville gi penger og klær. De viste en så stor gavmildhet som jeg ikke har sett maken til på lenge.

Og her kommer en ufattelig god nyhet; i desember 2008 fikk Frelsesarmeen inn over 900 000 kr, og de ligger foreløpig på omtrent samme sum i år:) Er ikke det fantastisk bra? Tre julegryter (Egertorget, Røa Senter og Lambertseter senter), en måned, nesten en million kroner.
Pengene brukes på bl.a. mat til mennesker som trenger det, og omtrent 30 elever fra skolen var plassert på slumstasjonen i dag, og fikk hjelpe til med å dele ut mat.
Pengene skal rekke gjennom hele året, derfor er det viktig at vi som har mer enn nok hjelper til å støtte!

Jeg begynner nedtellingen

31. Det er 31 dager til klassen min reiser til Etiopia. Vi har fått et midlertidig program, og det ser så utrolig spennende ut. Jeg begynner å innse at jeg må lete frem sommerklær og evt bruke internett til å bestille mer, siden butikkene ikke har så mye av sånt i desember. Det bør helst skje snart, bør det ikke?

I etpar dager nå har jeg gått rundt og drømt om to kjoler jeg fant på Gina Tricot. Den ene var rød og kjempefin. Jeg prøvde den, og hadde bestemt meg for å kjøpe den helt til jeg kom ut av prøverommet og fant en annen kjempefin, hvit kjole. Jeg skal tilbake og prøve den i morgen, og forhåpentligvis kjøpe enten den eller den røde.

Jeg har tusen ting å gjøre, og jeg har utsatt alt til denne siste uka nå, fordi jeg tenkte jeg ville få kjempegod tid. Men det har jeg EGENTLIG ikke. Torsdag ettermiddag er det julefest på skolen, dermed faller den dagen bort. Fredag går flyet mitt tidlig. Så hva betyr det? Jo, jeg må kjøpe kjole og evt sko, bli ferdig med julegavene og pakke kofferten, og alt det skal helst være ferdig i morgen. Heldigvis skal jeg stå på Frelsesarmeens julegryte på Egertorget fra tolv til et i morgen, og etter det er jeg helt fri til å gjøre ALT fornuftig:)

Jeg skal hjem på fredag..

Til vakre Dimna. Gleder meg til å puste frisk luft, se vakker natur og å sovne i min egen seng til stillhet i stedet for tog og gitarspilling.

Til Vestborg. Dit skal jeg faktisk med en gang flyet har landet omtrent, siden Elise, Karen, Christine og jeg skal servere på julefesten til elevene. Storgleder meg til å se igjen både stedet og elevene, og til og med noen av lærerene. Det trodde jeg aldri at jeg skulle si for rundt et år siden, da alle sammen peste oss voldsomt på eksamenforberedelsene.

Til min vakre familie. De har gjort de typiske familietradisjontingene, altså laget lefser, pyntet til jul osv. Her sitter jeg, i Oslo, og snakker på telefon med Elise imens de sitter og baker.
Mamma har sagt at hun vil vaske rommet mitt slik at det er fint til jeg kommer hjem. Hun skal også kjøpe nytt teppe, nye gardiner og pynte til jul. Hun sendte meg melding og spurte om hun fikk lov å fjerne glassmaleriene på vinduet som har vært der siden jeg flyttet hjemmefra, altså da jeg var rundt 15. Jeg har ikke bedt henne om å gjøre noe av det, så det forteller vel litt om hvor fantastisk familien min er, mamma har jo mer enn nok å drive med frem mot jul:)

Again. Vakre mennesker.

Det er snart jul, jeg har allerede begynt å skrive pakkeliste for ikke å glemme igjen noe, og har "samlet inn" gavene fra slektninger i Oslo som skal fraktes til Sunnmøre. Jeg tror jeg aldri har vært så klar for å dra hjem til familien før!
Til lunsj i dag spiste jeg julemenn og mandarin, og nå skal jeg løpe en tur på butikken for å kjøpe julebrus og sjokolade. Deilig med jul, ikke sant?:) Man kan spise mer usunne ting uten at det blir feil. Ikke at jeg egentlig har brydd meg såå mye om det tidligere, men.

Jeg som trodde jeg var begynt å bli kjent i Oslo

I går satt jeg barnevakt for søskenbarnet mitt. Jeg klarte å komme for seint til t-banen TO ganger, noe som resulterte i at jeg kom frem en halvtime etter planlagt tid. Jeg visste ikke at tante og onkel ikke trengte å dra før i seks-tiden, så jeg stresset livet av meg for å ikke gi et dårlig førsteinntrykk som barnevakt. Ja... Alt sammen gikk helt fint, bortsett fra at søte Martin ble sint fordi jeg ikke var flink nok til å leke med lego og biler. Han sa rett ut at jeg var dårlig til det. Da gikk jeg ned i stua igjen, skrudde på håndballkampen som Norge forresten tapte, og løftet ikke på skrotten igjen før det var leggetid. Noe som gikk forbausende lett.

Noe jeg har merket flere ganger i løpet av helgen, er at jeg har begynt å snakke Oslosk. Enkelte ord blir byttet ut, helt uten at jeg tenker over det, og det er skummelt. Etter bare fire måneder i Oslo.
T-banen er jeg fortsatt like dårlig med. Det var Ringen som gikk fra Karlsrud, derfor tenkte jeg at jeg kunne bare ta den helt til Carl Berner. Men neida. Hvordan skulle jeg vite at det er 6 Ringen jeg skal ta, ikke 4 Ringen? Da vi kom til Stortinget innså jeg at det var feil vei for meg, så jeg hoppet av. Stortinget er den stasjonen jeg hater mest av alt i hele verden. Ikke bare fordi den ser ut som innsiden av en karusell med alle fargene og vinduene og de merkelige formene, men også fordi jeg aldri klarer å lære meg hvor jeg skal gå. Liker mye bedre Jernbanetorget, der det er en rett side, og en gal side. Ingen mellomting. Så jeg gikk frem og tilbake etpar ganger der, før jeg fant ut at jeg kunne ta både Vestli og Ringen om jeg sto på rett side. Den stasjonen der skal jeg i fremtiden unngå så godt jeg kan. Men der og da var jeg gira på å komme meg hjem, og nå er det ca en time til jeg skal dra ut igjen, denne gangen til søskenbarnet mitt og mannen hennes som har invitert meg på middag.

Det ligger en julegave på senga mi akkurat nå som jeg har skikkelig lyst til å åpne....
Forresten, det er nydelig vær ute. Jeg nøt å gå ute i sted, det har vært sol og blå himmel stort sett hele dagen! Greit om snøen kommer så lenge sola skinner samtidig:)

Jeg forstår ikke hvordan Obama kan være viktigere enn juleshoppingen min

Tenastelin! (Det betyr Hallo, på Amharisk)
I dag hadde vi to nye timer med Amharisk på skolen, og jeg har nå lært å spørre om ting som "Har du vann?" og "Hvor er toalettet?" Trenger vel ikke forklare nærmere enn at vi reiser til Etiopia om 37 dager, og skal være der i 5 uker.

Etter skolen i dag dro jeg til byen. Jeg kjøpte et merkelig ukeskort forrige fredag, men fordi jeg ikke har peiling på hvordan det fungerer, så er det bare pynt i lommeboka for øyeblikket. Hvordan jeg skal klare å snike meg unna med et ubrukt ukeskort når kontrollen kommer, det gjenstår å se...
I hvert fall, jeg har fått unnagjort noen julegaver i dag, og kan krysse av tre navn på lista. Elise får til og med julegave bestilt helt fra London, tenk på det. Jeg har vært flink å ikke brukt så mye penger på meg selv, selv om jeg var innom H&M og prøvde tre NYDELIGE kjoler som alle passet fint. Men jeg var streng, sa til meg selv at jeg har en helt grei kjole fra i fjor, og hengte de dermed fra meg før jeg gikk uten noe som helst annet enn den posen med Stigespillet jeg hadde med meg da jeg kom inn på butikken.

Jeg tenkte jeg kunne gå fra Nationaltheateret til Oslo S, bare fordi det er så koselig med alle juledekorasjonene og julemusikken, men kom ikke lengre enn til skøytebanen. Jeg så på klokka, halv sju, og innså at alle de tusenvis med menneskene hadde stilt seg opp for å se Obama. Jeg tenkte jeg kunne komme meg gjennom folkemengden, men det var umulig. Så der sto jeg, midt inni folkehavet, i et helt kvarter. Rett og slett fordi jeg ikke hadde noe annet valg. Helt til folk begynte å hyle, blitze og vinke, da fikk jeg nok, brettet opp ermene og brukte albuene for å komme meg ut derfra. Det er ille hvor mye som har blitt gjort i stand for Obama, jeg har vel egentlig ikke merket at han har gjort så mye bra enda.

Ellers fikk jeg melding fra Elise i dag, der det sto "Du skal servere på julefesten på Vestborg den dagen du kommer hjem på ferie". Ikke at jeg har KJEMPELYST til å reise rett hjem og "jobbe", men det er sannsynligvis min eneste sjanse til å møte igjen alle på Vestborg før avslutningsfesten, fordi jeg er i Afrika under Vestborg-cupen. Jeg ble i utgangspunktet ikke spurt om å servere, siden de trengte bare fire stykker, men siden noen trakk seg ba Elise Heidi om å ikke spørre meg. Så det blir bra!

Ellers sitter jeg og har VIRKELIG lyst på Sonata Arctica-konsert på søndag. Så om noen skulle få lyst til det samme, såå..? Det er noe jeg har begynt å høre på nå nylig, de spiller "power metal", noe jeg vanligvis ikke har brukt å høre på, men bare sjekk ut denne sangen... Å høre den live på Oslo Spektrum hadde ikke jeg hatt noe imot, akkurat.

Jeg har det bra

Jeg vet dere lurer på hva jeg har gjort i helgen, so here it goes:

Fredag:
*Lang dag på skolen
*Middag med min kjære mamma og søster som er i Oslo i helgen
*Spillekveld etter ti-på-ni
*Fredriksons Fabrikk på Torleifs storskjerm

Lørdag:
*Lang dag i byen (en bukse, et skjørt, en kjole, et par sko og ellers litt småting...)
*Lang "ut av konto"-liste på nettbanken
*Farget håret
*Familiekos med Elise, mamma og tante Lisbeth
*MUFs 100årsfeiring
*Oslos beste pizza på Boletini
*En lang, absurd runde Ludo med Elise, Alinde og Halvor

Det er ikke søndag enda, noe som gikk opp for meg i akkurat dette øyeblikk. I morgen skal jeg spise middag med mamma, Elise, tante, onkel og det nydelige søskenbarnet mitt, på en mongolsk restaurant i Strøget. Jeg elsker mongolsk mat! Etter hvert drar mamma og Elise hjem igjen, og for meg blir det en rolig kveld innendørs, med mindre snøen kommer. Noe jeg ikke tror kommer til å skje, ettersom det har regnet hele dagen uten stopp. Jeg trodde at det å flytte til Oslo ville bety snøstormer i november, jeg...

Ingen kan si at jeg ikke PRØVER å pynte til jul...

På Kappahl gjorde Elise det hun kan best, nemlig å finne klær jeg ALDRI ville hvilt blikket på i mer enn et sekund, men som likevel ser bra ut på meg når hun først lokker meg til å prøve det. Denne gangen BETALTE hun til og med for denne kjolen til meg, og mamma viste meg et tommel opp-tegn da jeg prøvde den, til tross for at hun tidligere hadde påpekt at jeg bruker for mye penger på klær jeg ikke trenger...

Nydelige detaljer, rart jeg ble forelsket?

Kvelden toppet seg da jeg snubla i trappa slik at jeg vrikka ankelen. Det er vanligvis Hanna sin jobb, men siden hun ikke var der da, så måtte jo nesten noen andre gjøre det...;) Heldigvis begynte jeg å kjenne smertene først da jeg dro av meg støvlettene etter å ha kommet hjem i kveld, så nå sitter jeg med sjokoladeposen på fanget, foran tven, og ser lengselsfullt bort mot senga. Gleder meg til å stå opp og vaske hårfarge-lukta ut av håret.

Et av målene mine for helgen, var å bli i hvert fall halvferdig med julegavehandelen. Men har det skjedd? Nei. Jeg har faktisk ikke kjøpt EN eneste julegave. Det lover bra...

Nåleputa

I dag er det akkurat 44 dager til jeg reiser til Etiopia, og før det er det jo endel som skal ordnes. Jeg trenger mer sommerklær, noe som kan bli et problem siden det er vinter nå. Dessuten betyr Etiopia vaksiner og malaria-tabletter. For min del betydde det fire vaksiner tidligere i dag, da jeg ble forvandlet til en menneskelig nålepute. Jeg har vært ganske nervøs siden tirsdag, da jeg kom på at torsdag var vaksine-dag. Heldigvis var jeg nummer to i min gruppe som fikk sprøytene, så jeg slapp å vente så lenge. Jeg fikk et stikk i høyre arm og tre stikk i venstre arm, som nå er i ferd med å bli lammet. Fikk tilbud om å ta svineinfluensavaksinen imens jeg først var i gang, men jeg takket pent nei. Som om ikke fire var nok. Heldigvis gjorde det ikke så vondt, og det var over i løpet av to minutter, siden damen med sprøytene tydeligvis hadde massevaksinert en person flere ganger før.

Etter vaksineringen gikk Ida, Halvor og jeg på McDonalds, der jeg spiste min middag for dagen og Halvor og Ida begynte med desserten. Jeg rakk såvidt å komme meg hjem på do før Alinde, Anna Karina og jeg stakk på praksismøte for å rense luften.

Planene for kvelden var egentlig julekonserten som musikklassen holder i misjonssalen i kveld, men jeg har blitt daff og sliten og fått vondt i armene, så jeg holder meg inne med tven og noe godt å spise i stedet. Oslo har begynt å bli kaldt, da jeg kom hjem fra kinoen i går, rundt midnatt, var det seks minus ute. Folk går rundt og håper på snø, men jeg vil helst ha sommer med en gang, med unntak av tiden mellom 23. desember og 5. januar.
Jeg gleder meg til mamma og Elise kommer på besøk i morgen!

1. desember er her...

og det er på tide å pynte hjemme, ikle seg noe rødt, sette på julesanger og kose seg med julesnop.
Jeg, derimot, har ikke kommet så langt. Rommet mitt ser fortsatt bomba ut, den gigantiske kofferten ligger midt på gulvet på rommet mitt og tar opp all plass sammen med klesstativet, og alle de stedene jeg kunne tenke meg å plassere pynt, er dekket av forskjellig rot som jeg ikke har orket å rydde bort enda.
Planen var å reise til byen i dag for å kjøpe litt julepynt, men jeg må først ta meg selv i nakken for å få ryddet det rent her. Det eneste som minner meg om jul foreløbig, er den tomme julebrus-flaska som står på skrivebordet, og pakken jeg åpnet tidligere i dag. Ja, for min herlige mamma sendte en pakke som lå og ventet på meg da jeg kom tilbake til Oslo på søndag. En stor pakke med sju mindre, nummererte pakker inni. Det er ikke store ting, men en liten oppmerksomhet hver dag den første uka i desember. I dag fikk jeg noen herlige strømper som vil holde beina mine varme fremover, siden vaktmesteren ikke har fikset varmeovnen min enda:)

I går kveld facebook-chattet jeg med Hanna. Vi fant ut at vi satt og kjedet oss begge to, så hvorfor ikke gjøre noe med det? Løsningen ble kino. Vi fikk tilslutt med oss den Twilight-hatende Alinde, som fortsatt ikke har mange positive ord å si om filmen. Vi så New Moon, en helt grei film etter min mening. Jeg følte det ble voldsomt mye overtalelse om å forvandle Bella hele tiden, noe som ikke er SÅ interessant å se på, men Hanna tørket tårer i lang tid etter, så den falt i hvert fall i smak der. På onsdag blir det kino igjen, denne gangen sammen med Halvor også som av en eller annen uforståelig grunn ble igjen hjemme i går imens resten av oss stakk på kino. Da venter "Luftslottet som sprengtes", og jeg gleder meg.

På torsdag venter praksismøtet som jeg ikke ser spesielt frem til, før jeg på fredag kommer mamma og Elise til Oslo. Jeg gleder meg til en juleshoppingtur med jentene i familien, spesielt siden de har pyntet Karl Johan og en masse bygninger med juledekorasjoner! Eneste vi trenger nå er litt snø som blir liggende lenge nok til å beundres.

Et lite skrik om oppmerksomhet

Jeg er sliten og trøtt, og har egentlig fått veldig nok av praksisen. Ting er dårlig planlagt, går ikke slik som det skal, og akkurat nå sitter jeg her og aner ikke hva som skjer.
I går skulle vi til kvs Lyngdal, en videregående skole med over 200 elever, der vi skulle sette opp en Fjellhaug-stand med brosjyrer osv, og jeg skulle holde vitnesbyrd på kveldsmøtet deres. Men ingenting gikk som det skulle. Møtekomitèen som skulle ta imot oss kom aldri, så vi satt i gangen der og ventet fra klokka seks, uten å få satt opp noen Fjellhaug-stand. Vi var også invitert med til å spise kveldsmat med dem, men vi turte jo ikke gå inn i matsalen når ingen hadde snakket med oss først. Til slutt kom miljøarbeiderne, som hadde sett oss da de gikk forbi, bort og inviterte oss med inn. Så var vi overlatt til oss selv igjen. Ingen tok på seg å vise oss veien til drivhuset der møtet skulle være, det var bare tilfeldig at vi møtte på en jente som skulle samme vei. Jeg hadde vært kjempenervøs helle dagen for å snakke foran så mange på min egen alder, men jeg bekymret meg visst uten grunn, for vitnesbyrdet mitt var strøket fra programmet. Helt uten videre. Jeg føler at vi dro dit uten nytte.

I dag skal vi på leir på Undeland igjen. Nå har skyssen vår sviktet, så vi vet ikke helt hvordan det kommer til å gå...
Gjett om jeg gleder meg til å komme tilbake til Oslo!

Sørlendinger snakker egentlig ikke norsk

Skyt meg gjerne om du er uenig, men jeg forstår INGENTING. Jeg har alltid trodd at jeg har hatt god forståelse for andre dialekter, men det var før jeg kom til sørlandet. Hvordan skulle jeg vite at "pøs" egentlig er en bøtte som folk bruker som do, og at "lemster" er det samme som gangsperre?
I begynnelsen tenkte jeg at det kunne vært koselig å bo i Kristiansand, rett og slett fordi folk her LIKER sunnmørsk, men jeg innså at det ville være vanskelig, i og med at jeg ikke forstår deres dialekt med mindre de snakker kjempesakte og ty-de-lig.

Utenom de misforståelsene har mine dager på sørlandet vært herlige. Det er noe sjarmerende med både Kristiansand og Mandal, og selv om jeg ikke forstår alt de sier, er dialekten likevel som musikk for mine ører. Ida og jeg har vært på shoppingtur i Mandal i dag, men siden kofferten min er 150% stappfull, så holdt jeg meg selv i ørene og kjøpte bare litt nødvendig. Dessuten kjøpte jeg etpar totalt unødvendige (men skjønne) gensere/topper i Kristiansand forrige uke. Med "fornuftig" mener jeg forresten godteri, eventyrbrus, mascara, postkort (turist?) og boka "Panserhjerte" av Jo Nesbø. Jeg er allerede ferdig med "Øya", og jeg anbefaler deg virkelig å lese den!

Om to timer drar vi til Lyngdal, der vi først skal delta på barnemøte, deretter på en Rytterforening. Utrolig kult! Hadde håpet på å få lånt bil av noen slik at vi kunne kjøre selv, men Terje kommer og henter oss. Jeg har jo ikke kjørt bil siden begynnelsen av oktober, kanskje jeg har glemt hvordan det fungerer...

Nå skal jeg spise litt mer sjokolade, lete frem deler av dyrehagen som Ida, Kjell Vidar, Sondre og jeg brettet første kvelden vår her, før vi reiser avsted til Lyngdal:)

Jeg feilet...

I dette innlegget skrev jeg om julestoppet mitt. Ikke noe julebrus, pepperkaker eller sjokoladenisser før desember. Vel, det gikk ikke som planlagt. Nå har jeg kommet litt over halvveis i mine to praksisuker på sørlandet, og jeg sprakk noe så grundig forrige uke (les: sjokoladenisser, pepperkaker OG julebrus). Jeg trengte energien. Julebrusa på Sørlandet er derimot ikke spesielt god, så det skal bli fint å komme tilbake til Oslo hvor det er mulig å finne Ringnes og Hansa julebrus.

Etter en natt med grining og andre forstyrrelser (snakker om 3-åringen, ikke meg selv), føles det som at en gjeng små nisser har gått løs på hjernen min med hammer. Det var vanskelig å konsentrere seg om å skrive opplegget til Kaos-klubben, og jeg vil aller helst bare sitte inne resten av uka og ikke gjøre noe som helst.

My Weekend Nightmare

Så har ikke helgen vært et skikkelig MARERITT, men den hadde vært det om jeg var redd for mus og mørket. Jeg har jo visst i god tid at jeg skulle på leir denne helgen. Men jeg trodde ikke det var utenfor all sivilisasjon. Telefonen min fant dekning TRE steder på hele "leirgården"; På gulvet på "soverommet", i vinduskarmen i spisesalen og på do.

Fredag: Vi ankom leiren, ble innkvartert i et hus fra 1800-tallet, uten bad og med muselort i sengene. Ble flyttet til et lagerrom, der Ida tok sengen og jeg ble liggende på en knallhard madrass på et ekstremt knirkete golv.

Lørdag: Våknet klokka kvart på sju fordi kjøkkenfolka begynte å lage mat da, med høyt volum. Jeg holdt bibeltime for femti unger, som merkelig nok var helt stille og fulgte med de ti-femten minuttene det varte. De kunne også gjenfortelle historien min etterpå. Jeg har skrevet "God jul" med

SÅNNE ENORME BOKSTAVER

på 50 julekort, og jeg graver fortsatt ut glitter fra hodebunnen etter å ha dusjet og skrubbet hele meg grundig. Ja, vi fant glitter i pepperkakene også. På kvelden var det på tide med refleksløp, der Lene og jeg fikk en gruppe med barn, hvor ingen av oss ante hvor løypa begynte. Det endte opp med at vi fikk etpar ekstra kilometer med trening, etpar skader mer, og kaldere pølser enn resten av barna, som forresten jukset og tok snarveier. Jeg har gigagangsperre i det ene låret, og en gigablåkul på den andre leggen.

Søndag: Kjøkkenfolkene har fått med seg at vi sov i naborommet, og jobbet derfor stille. Jeg fikk sove helt til halv åtte, da vekkerklokka til Ida ringte fordi hun skulle dusje. I dag var ikke aktiviteten rotete, de så nemlig Kamilla og Tyven. Bare eneren, nedtur siden yndlingsscenen min er i toeren.

Okei, det der høres jo helt forferdelig ut. Sannheten er at leiren jeg har vært på i helgen ikke kan måle seg LITT mot Kjeldsund engang, og jeg kan vel ikke si at det er en helg jeg aldri kommer til å glemme. Men nå er jeg tilbake i min kjempedeilige dobbeltseng på Ime, jeg har smågodt, potetgull og brus, og selvom det er en stk brun, ekkel julebrus fra Sørlands julebrus med alkohol-ettersmak, så gjør det ikke noe. Jeg har Sudoku, boken "Øya", luksus-bad og FRI I MORGEN (må bare skrive fire andakter og et vitnesbyrd). Dessuten er det FEM hele dager til jeg skal tilbake til det samme leirstedet.

Bokanbefaling, "Øya" av Victoria Hislop. Har bare kommet til side 53, men den er utrolig spennende allerede...