onsdag 28. oktober 2009

Nå kjørte toget nettopp forbi...

..og Vil du bli millionær forsvant fra tvskjermen min. Jeg er ikke noen stor fan av Sarah Natasha Melby (noe i den duren), så det var ingen krise for meg.

Beklager et ampert innlegg i går, jeg var litt irritert på meg selv fordi jeg ikke har meldt meg på noe datanerd-kurs tidligere. I dag var jeg på Expert, der en kjekkas tok ut batteriet på dataen, satte den på lading, og skrudde den på. Og hva skjedde da? Jo, skjermen funket. Jeg følte meg som en idiot, men jeg prøvde å gjøre det litt bedre ved å fremstille expert-mannen jeg snakket med i ulsteinvik som en enda større idiot, siden han sa at det er helt normalt at dataen bråker slik og at den skrur seg av hvert 15.minutt fordi den blir varm. Den skal nemlig ikke det. Sjokkerende, ikke sant? I hvert fall, jeg sitter her og trykker på taster som er mer beregnet på menneskelige fingre enn iPod-tastene er, og jeg svir ikke i øynene enda.

Ellers har jeg lært meg en ny ting i dag. Når noe forsvinner, UANSETT hva det er for noe, så MÅ jeg huske å lete i datavesken først. Jeg har gått på en smell der tidligere. Da jeg kræsjet bilen i mai i år, måtte bilen taues. Derfor tok jeg med GPS'en hjem. Jeg gjemte den i datavesken, men husket jeg på det da jeg kom hjem til sommerferie, vi hentet bilen på verkstedet på Åndalsnes, og pappa spurte etter den? Nei. Jeg fant den faktisk ikke før jeg pakket pcen til jeg skulle flytte til Oslo mot slutten av sommerferien. På den andre siden er det kanskje en grei ting å vente litt før jeg leverer tilbake lånte ting, siden pappa ble EKSTRA glad da jeg fant den igjen. I går snudde jeg HELE rommet opp ned helt til jeg fant iPod-ledningen, og dét helt uten vits, siden jeg ikke kunne lade iPoden på pcen når jeg ikke klarte å få opp Itunes-programmet på en svart skjerm. Alinde reddet meg heldigvis, les forrige innlegg.

I dag var jeg også innom Nille, der sto det et stort skilt. "Husk farsdagen, 8/11!" Takk, Nille. Jeg har kjøpt et kort, "Til min Superpappa", og skal passe på å få sendt det tidsnok. Nå satser jeg alt på at ikke pappa leser bloggen min. Nå har jeg snudd rommet oppned IGJEN, denne gangen for å finne usb-en til telefonen. Denne gangen fant jeg den ikke, derfor blir det ingen bilder i dette innlegget heller. Nå får jeg dårlig samvittighet for at jeg er så rotete. Neida.

0 mennesker har noe å si: