Det var ikke sånn det skulle gå

I dag var det cupfinale. "Molde og Aalesund. Romsdalinger og Sunnmøringer. Merittert og umerittert. Blått og oransje."
Jeg er for øyeblikket skikkelig sur og frustrert, men om jeg skal begynne med morgenen og fortsette til kvelden i dette innlegget, så må jeg nesten bare ignorere det og leke glad.Okei. I dag sto jeg opp klokka ni. Jeg dusja, slet med å finne ut hva man har på seg på Vip'en på Ullevål, før jeg slengte på meg noe dagligdags og satte kursen mot Ullevål sammen med Alinde, Henriette og Christine. Der møtte vi Eirik og kompisen hans, som gav meg tommel opp fordi jeg, i motsetning til de andre jentene, hadde riktige farger på skjerfet. Det er mange som spør meg om hvorfor jeg holder med Molde når jeg snakker, tenker og oppfører meg som en sunnmøring. (Jeg ble til og med FØDT i Ålesund) Det begynte for mange år siden, da jeg var på Hødd-Aalesund. Jeg begynte å mislike Stormen da de kastet stein og ropte "Jævla bondepakk!" Jeg mener, hvem sier sånt? Fotball skal være morsomt. Er det morsomt å få slått hull i hodet av en oransje person fordi du heier på Hødd i stedet for Aalesund? Nei nettopp. Si gjerne at det er teit at min kjærlighet for Molde bygger på Stormen-hat, men jeg liker Molde som by SÅ mye bedre enn Ålesund også. Jeg elsker romsdalsdialekten, elsker Molde, og med en morfar fra Isfjorden ætter jeg jo faktisk fra den delen av fylket også.


Tilbake til saken. Utenfor Vip-inngangen møtte vi etter hvert Ole, en meget spesiell og underholdende nordlending som vi trengte for å komme oss inn, siden billettene våre sto på firmaet han jobber for. Jeg trodde jeg skulle glemme å puste da jeg kom inn i restauranten. I hvert fall ti kelnere (og kelnerinner) sto klar for å ønske oss velkommen, lese opp menyen for oss (noe som tok to minutter med mange ord jeg ikke forstår), og servere. Over hver stol hang det pledd, som vi etter å ha spist et herlig måltid med kyllingbryst, roastbeef, ost m.m og plommeterte med jordbærsaus og friske bær, tok med oss ut for å holde oss varme der vi satt på fremste rad på Vipen i myke skinnstoler. Blir du misunnelig, du som måtte tørke regnet bort fra det kalde plastsetet? Ja, tenkte meg det. Hadde ingenting å klage på foreløpig.


Kampen er en helt annen sak. Jeg var helt nervevrak, og jeg lurer på om de brystsmertene jeg kjenner nå har noe med hjertet-i-halsen-situasjonene å gjøre.
Det hele begynte veldig morsomt, med ballonger som ble sluppet fri og korpsmusikk, og formasjonen ble presentert ved at små unger som representerte spillerne kom springende ut og stilte seg på sine plasser på banen.

Fargene som gjelder.

Skulle gjerne sagt "vel fortjent, Aafk". Men det kan jeg ikke. Selv om jeg satt med beina på gjerdet og ansiktet begravd mellom knærne 50% prosent av tiden (nesten), er jeg skråsikker på at jeg fikk med meg at Molde ble snytt for en, muligens to, straffer. Og hvor surt er ikke det når det er snakk om cupgull? Hadde det vært en seriekamp kunne jeg levd med det, for der vet jo alle at Molde er bedre enn Aalesund uansett. Heldigvis klarte den lille sunnmøringen inni meg å glede meg litt med de andre, og jeg var bare en millimeter unna å nynne med når den fengende cupsangen kom over høytalerne. Og; JEG KLAPPA. Ingen kan si at jeg er dårlig taper, jeg bare sier min ærlige mening, som en ekte supporter bør gjøre.

Når jeg blir dronning i Norge skal jeg avskaffe straffekonkurransen, for det går litt på flaks/uflaks også, noe som ikke hører hjemme i en slik kamp, og som absolutt ikke nødvendigvis avspeiler lagenes nivå tidligere i kampen. Men hei, hipp hurra for Aalesund!

På vei hjem møtte vi Arne, Johan og Kristin, og vi slo følge med dem til ei kebabsjappe på Grønland. Jeg ble helt hysterisk fordi jeg trodde jeg hadde mistet lommeboka mi, så kom jeg på at siden jeg ikke har brukt noen penger tidligere i dag, så lå den sikkert bare nederst i veska. Og det gjorde den.

Alt i alt var det en fantastisk spennende kamp med skåringer, filming, god dømming og dårlig dømming, og underholdning fra 1. til 120. minutt, og jeg kommer ikke til å deppe lenge fordi det ikke gikk som jeg ønsket. Tross alt; det var jo et lag fra landets beste fylke som vant.

Er du fornøyd med cupfinalen?