Et lite skrik om oppmerksomhet

Jeg er sliten og trøtt, og har egentlig fått veldig nok av praksisen. Ting er dårlig planlagt, går ikke slik som det skal, og akkurat nå sitter jeg her og aner ikke hva som skjer.
I går skulle vi til kvs Lyngdal, en videregående skole med over 200 elever, der vi skulle sette opp en Fjellhaug-stand med brosjyrer osv, og jeg skulle holde vitnesbyrd på kveldsmøtet deres. Men ingenting gikk som det skulle. Møtekomitèen som skulle ta imot oss kom aldri, så vi satt i gangen der og ventet fra klokka seks, uten å få satt opp noen Fjellhaug-stand. Vi var også invitert med til å spise kveldsmat med dem, men vi turte jo ikke gå inn i matsalen når ingen hadde snakket med oss først. Til slutt kom miljøarbeiderne, som hadde sett oss da de gikk forbi, bort og inviterte oss med inn. Så var vi overlatt til oss selv igjen. Ingen tok på seg å vise oss veien til drivhuset der møtet skulle være, det var bare tilfeldig at vi møtte på en jente som skulle samme vei. Jeg hadde vært kjempenervøs helle dagen for å snakke foran så mange på min egen alder, men jeg bekymret meg visst uten grunn, for vitnesbyrdet mitt var strøket fra programmet. Helt uten videre. Jeg føler at vi dro dit uten nytte.

I dag skal vi på leir på Undeland igjen. Nå har skyssen vår sviktet, så vi vet ikke helt hvordan det kommer til å gå...
Gjett om jeg gleder meg til å komme tilbake til Oslo!