Jeg har vært i Etiopia!

Et 5 uker langt opphold i et av verdens fattigste land har gitt uendelig mange inntrykk. Norge ligger på toppen på listen over verdens rikeste land, imens Etiopia ligger og vipper mellom 163. og 173. plass. Av totalt 178 land. Forskjellene er enorme. Ikke bare mellom Norge og Etiopia, men også mellom Etiopia og Etiopia. I en gate kan du finne herskapsvillaer og fillete pappesker side ved side. Du ser mennesker som går gatelangs og tigger for å kunne fø barna sine. Du ser mennesker som bruker mange millioner birr på bryllupsfesten sin, fordi noe mindre rett og slett ikke er akseptabelt i det sosiale liv. Du ser barn på vei til skolen i fine uniformer og med helt nye bøker, og du ser barn som ligger midt på gata, uten foreldre, og uten klær på kroppen.
Poenget mitt er at kontrastene er større enn noe jeg noengang har sett tidligere.

Nesten alle menneskene jeg har snakket med har kommet med setningen "Så du er fra Norge, da er du rik". Det kan du ikke si noe på. For selv om DU personlig ikke har mye penger, så har hjemlandet ditt det. Og uansett hvor mye du har, så har du sannsynligvis mye mer enn de aller fleste menneskene i Etiopia.

Nå fremstiller jeg Etiopia som et land som bare består av slum og fattigdom. Jeg kan ikke unngå å snakke om Etiopia uten å snakke om livsgleden de har. Uansett hvor mye en nordmann har, så blir h*n sjeldent lykkelig. En etioper gav inntrykk av å være lykkelig uten å eie nåla i veggen. De første ukene i landet var vi i Addis Abeba, hovedstaden. Vi var så heldige å få med oss flere ortodokse festdager. Gatene krydde av mennesker, de danset, klappet og sang. Flere ganger iløpet av den 6 timer lange strekningen Addis-Awassa, midt ute i noe jeg så på som bushen, møtte vi digre tog, på størrelse med 17.mai-tog i Norge. Likevel blekner den norske tradisjonen med flagg og "hipp hipp hurra" om vi sammenligner det med det etiopiske festtoget. De utstrålte en slik glede, en glede de ikke hadde hatt om de ikke hadde hatt en allmektig Gud å tro på.

Hodet mitt er fullt av inntrykk, og jeg er forberedt på en kveld med både tårer og smil. Jeg skal nemlig legge inn bilder på pcen, og pakke ut bagasjen. Noe jeg vet vil fremkalle mange forskjellige følelser. Det er uvirkelig at vi har vært i Etiopia i FEM uker, og det er uvirkelig at vi er tilbake i Norge igjen nå. Kjell, reiselederen vår, sa at han håper denne turen ikke bare vil bli en episode i et langt liv, noe vi vil legge bak oss og ikke vie flere tanker utover at det vil bli et fjernt minne. Jeg håper og tror at det ikke vil bli slik for meg. Vi har opplevd så mye. Vi har opplevd et annerledes folk, en annen kultur og et fremmedt språk. Vi er velsignet som har fått møtt mennesker med samme tro som oss, på en helt annen kant av jordkloden.

Jeg har mye mer jeg gjerne vil fortelle, og det kommer etterhvert, sammen med litt bilder.